Historien bak en av Norges mest elskede og omdiskuterte juletradisjoner
Noen elsker den, andre skjønner ikke hvordan folk klarer å spise den. Men én ting er sikkert: Lutefisken har en helt spesiell plass i norsk matkultur. Bak den karakteristiske smaken og den litt spesielle konsistensen skjuler det seg en fascinerende historie om vikinger, gamle mattradisjoner, mystiske oppdagelser og norske julebord.
For mange nordmenn er det rett og slett ikke ordentlig jul uten lutefisk på bordet. Gjerne servert med bacon, ertestuing, poteter og en god klatt sennep. Andre rister på hodet og lurer på hvordan i all verden noen fant på å legge fisk i lut for så å spise den. Og akkurat det er faktisk et ganske godt spørsmål.
For hvordan oppstod egentlig lutefisken? Hvem var den første som tenkte at tørrfisk og lut kunne være en god kombinasjon? Og hvordan gikk denne merkelige retten fra å være enkel hverdagsmat til å bli en av våre mest tradisjonsrike julemiddager?
For å forstå lutefisken må vi først tilbake til tørrfisken.
Allerede i vikingtiden visste folk langs norskekysten hvordan de skulle ta vare på fisken. De hengte den til tørk i kald luft, og på den måten kunne fisken holde seg lenge uten salt eller andre konserveringsmidler.
Særlig i Nord-Norge var dette viktig. Her hadde man god tilgang på skrei, og klimaet lå godt til rette for å tørke fisk. Etter hvert ble tørrfisken en av Norges viktigste handelsvarer.
Men tørrfisk er hard som ved når den er ferdig tørket. Før den kunne spises, måtte den bløtes opp i vann over flere dager.
Og et sted på veien fant noen ut at lut kunne gjøre noe helt spesielt med fisken.
Ja, det er nettopp det store spørsmålet!
Det finnes flere gamle fortellinger om hvordan lutefisken ble til.
En av de mest kjente historiene forteller om et tørrfisklager som tok fyr. Fisken skal ha blitt liggende i asken etter brannen, og da regnet kom, ble asken blandet med vann. Slik skal fisken ved en tilfeldighet ha blitt behandlet med lut.
En annen forklaring er at folk rett og slett prøvde seg fram. Før i tiden brukte man lut laget av treaske og vann til blant annet rengjøring. Kanskje oppdaget noen at lut også forandret tørrfisken og gjorde den lettere å tilberede.
Men dette er gamle teorier og fortellinger. Vi har ingen sikre bevis for at lutefisken ble oppfunnet på noen av disse måtene.
Det vi vet, er at metoden etter hvert ble en del av nordisk matkultur.
Lutefisken er ingen ny oppfinnelse.
Allerede på 1500-tallet finner vi skriftlige beskrivelser av hvordan tørket fisk ble behandlet med lut.
I 1555 skrev den svenske geistlige Olaus Magnus om nordiske skikker og mattradisjoner. Han beskrev blant annet hvordan tørrfisk ble lagt i lut, vasket og tilberedt.
Det forteller oss at folk i Norden kjente til denne måten å lage fisk på for nesten 500 år siden.
Men retten kan godt være eldre. Nøyaktig hvor gammel den er, vet vi ikke.
«Når man vil tilberede disse fiskene til menneskeføde, lar man dem ligge i to dager i sterk lut og en dag i rent vann, for at de skal bli så myke igjen som man vil ha dem. Når de så er kokt med tilsetning av salt smør, setter man dem frem selv på fyrstens bord som en skattet og lekker rett.»
I dag forbinder vi lutefisk med jul, familie, gode samtaler og lange måltider. Men slik har det ikke alltid vært.
I middelalderen hadde kirken stor innflytelse på hva folk spiste. I forbindelse med fastedager og religiøse høytider var det vanlig å avstå fra kjøtt, og da ble fisk et naturlig valg.
Tørrfisk var praktisk fordi den kunne lagres lenge og brukes når man trengte den, også midt på vinteren. Det er derfor naturlig å se lutefisktradisjonen i sammenheng med både gamle fasteskikker og tilgangen på tørket fisk.
Etter hvert som de religiøse fasteskikkene mistet betydning, levde mange av mattradisjonene videre. Slik ble lutefisken etter hvert en kjær del av julefeiringen i mange norske hjem.
Det er litt artig å tenke på at lutefisk, som i dag gjerne serveres med bacon, ertestuing, poteter og godt tilbehør, har røtter i en tid da folk måtte utnytte maten de hadde.
Tørrfisk var både handelsvare og viktig mat for folk flest. Men lutefisk var ikke nødvendigvis bare fattigmannskost. Den har også lange tradisjoner som høytidsmat.
I dag samles familie, venner og kolleger rundt lutefisken når julen nærmer seg. Mange har sine helt bestemte meninger om hvordan den skal være.
Noen vil ha den fast, andre liker den myk. Noen må ha baconfett, andre sverger til sennep, sirup, brunost eller andre lokale varianter.
Og diskusjonen om hva som er det riktige tilbehøret, blir vi nok aldri ferdige med!
Lutefisk er mer enn bare en fiskerett. Den forteller også historien om livet langs kysten, om hvordan folk tok vare på maten, og om tradisjoner som har gått i arv gjennom generasjoner.
Vi vet kanskje aldri hvem som var den første til å legge tørrfisk i lut.
Men vi vet at noen gjorde det, at skikken festet seg, og at vi fremdeles samles rundt lutefisken flere hundre år senere.
Og enten du elsker lutefisk eller helst lar fatet gå videre, er den en del av norsk matkultur som det er verdt å ta vare på.
Hva med å runde av oktober med en hyggelig høsttur til Trondheim? Ta en velfortjent pause fra hverdagen, nyt en avslappende overnatting på Quality Hotel™ Prinsen og opplev høstens gode smaker.
Den 28. og 29. oktober kickstarter vi julebordsesongen med Lutefisk KICK OFF på Emilies ELD Bar & Restaurant, hvor du kan nyte lutefisk til kun 425,- (ord. pris 849,-). Reserver bord her!
Kombiner en smakfull matopplevelse med en deilig hotellovernatting, litt shopping og hyggelige stunder i Trondheim sentrum. Ta med deg noen du er glad i, og unn dere en høst-getaway med god mat, lave skuldre og kvalitetstid sammen.